Forsvar

Høyres mål er et forsvar som sikrer norske interesser, suverenitet og handlefrihet og som gjør oss i stand til å ivareta våre internasjonale forpliktelser. Det viktigste er å styrke Forsvaret for å skape balanse mellom pålagte oppgaver, struktur og bevilgninger, å øke aktivitetsnivået i hele Forsvaret og å styrke Hæren.

Fra programmet:
"Forsvaret møter i dag nye og mer sammensatte utfordringer enn vi tradisjonelt har hatt. Dette skaper behov for et moderne og anvendelig innsatsforsvar med fleksible kapasiteter og evne til å utføre en rekke ulike oppdrag. Økt tilstedeværelse og evne til å operere i nordområdene vil, sammen med evnen til å bidra i internasjonale operasjoner, være sentralt for den fremtidige dimensjoneringen av Forsvaret."

 

Hovedproblemet i dagens situasjon er fortsatt at Forsvarets ressurser ikke står i forhold til oppgavene og forsvarsstrukturen. Målet med de siste tiårenes omstilling har vært å rette opp denne ubalansen, men Forsvarets operative evne er fortsatt for svak og har, i følge Riksrevisjonen, blitt redusert fra 2005-2008 under de rødgrønne. Regjeringens langtidsplan for perioden 2009-2012 gjør ikke nok for å løse dette. Dagens regjering kuttet i forsvarsbudsjettet i 2007 og 2008. En budsjettøkning i 2009 er så vidt nok til å reversere disse kuttene. Regjeringen dessuten har gitt for lite ressurser til å finansiere den strukturen de selv har vedtatt. Også andre økonomiske forutsetninger, som kompensasjon for lønns- og prisvekst er usikre. Dette er helt avgjørende for Forsvarets økonomiske balanse.

Et hovedproblem er at Forsvaret gjennomgående har et for lavt aktivitets- og øvelsesnivå: Sjøforsvaret har nye moderne fartøyer, men ikke midler til å drifte dem optimalt. Heimevernet har ikke råd til å øve med størstedelen av sine styrker i år.  Hærens styrker øver i gjennomsnitt 17 døgn i året, noe som er et absolutt minimum. De faglige anbefalingene er 28 døgn.

Høyres alternative statsbudsjett har i den siste stortingsperioden i gjennomsnitt ligget ca. 400 millioner kroner over regjeringens forsvarsbudsjett pr. år.  For 2009 lå vi 500 millioner over regjeringen. 150 millioner av disse var øremerket Heimevernet, noe som ville gitt 240 av 270 HV-områder anledning til å øve i år.

For å styrke forsvarsevnen vil Høyre:

• øke bevilgningsnivået for å gjøre Forsvaret i stand til å løse sine oppgaver og skape reell balanse mellom bevilgninger, struktur og pålagte oppgaver.
• sørge for et tilstrekkelig drifts- og aktivitetsnivå innenfor alle forsvarsgrener - Høyre vil sørge for at det flys mer, seiles mer og øves mer i hele Forsvaret.
• styrke Hæren gjennom økt fokus på oppbygning av særskilt viktige kompetansemiljøer og rekruttering av nøkkelpersonell, samt snarest fylle materiell- og personellstrukturen i dagens avdelinger. Høyre vil opprette en ny hærbataljon i løpet av perioden.
• gjeninnføre egen førstegangstjeneste for Heimevernet.
• redusere slitasjen på Forsvarets personell i utenlandsoperasjoner gjennom en rask styrking av berørte fagmiljøer og avdelinger.
• opprettholde den allmenne verneplikten, men fornye og utvikle førstegangstjenesten. Høyre vil styrke kvinners deltagelse på alle nivåer i Forsvaret, blant annet ved å gjennomføre og evaluere den nylig vedtatte sesjonsplikten for kvinner.
• styrke Forsvarets samarbeid med sivile myndigheter og andre aktører, f.eks. i sammenheng med utdanning, arbeidsmarked, kompetanseutveksling og infrastrukturløsninger.
• bygge opp om NATOs permanente tilstedeværelse i Norge, samt legge til rette for økt alliert øvelsesvirksomhet og aktivitet.
• støtte et operativt begrunnet og praktisk nordisk forsvarssamarbeid som er komplementært til samarbeidet med våre allierte i NATO.
• styrke veteranenes rettigheter i lovgivningen, med vekt på helsemessig og sosial oppfølging, økonomisk sikkerhet, og støtte til pårørendearbeid. Høyre ønsker et lovfestet objektivt erstatningsansvar for alle skadede veteraner, ikke fra 2010, som regjeringen har vedtatt.
• oppheve politiske begrensninger på hvor norske styrker kan operere i Afghanistan.